Om Norsk snus

Historien om den snusen vi bruker i dag, som en "klype" under leppen, går ca. 200 år tilbake i tid. Mange bønder lagde sin egen snus i hjemmelagde snuskverner.

Noen hundre år tidligere, sent på 1300-tallet, seilte Christopher Columbus til øya Hispaniola i Kariben og fikk se de innfødte inhalere et slags pudder. De kalte dette nesesnus, eller snuff. Pudderet bestod hovedsakelig av tobakk og sjøfarerne tok med seg tobakksplanter tilbake til Portugal og andre europeiske land. Det franske kongehuset begynte å bruke nesesnus av medisinske årsaker på 1500-tallet, for å lindre hodepine, og det ble raskt et populært virkemiddel. Det var Jean Nicot, den franske ambassadøren i Portugal, som brakte snusen med seg til tilbake til Paris og kongehuset. Den påfølgende populariteten førte til at Nicot ble så assosiert med tobakken at han til og med inspirerte Sveriges egen Carl von Linné til å navngi den etter ham.

Det svenske kongehuset ble, som de fleste andre kongehus på den tiden, veldig påvirket av det franske, og nesesnusen ble innført i Sverige bare noen tiår inn på 1600-tallet. Det ble kun brukt av overklassen i en periode og de brakte med seg snusen i bokser av dyrebart metall. Etter flere tiår med import av snus begynte til slutt Sverige å produsere sin egen tobakk i Skåne og i Småland. Bruken av nesesnus ble kraftig redusert i Frankrike når den Franske Revolusjon startet. Den var for assosiert med overklassen, slik at borgerskapet som overtok makten i Frankrike begynte å røyke sigarer istedenfor.

Befolkningen i Sverige endret også sin tobakksbruk i denne perioden. Den svenske snusen ble introdusert, og med en relativt billig produksjonsprosess utslettet den nesten nesesnus og tyggetobakk fullstendig. Produksjonen ble opprinnelig utført av bønder, men ble etterhvert industrialisert og et stort antall produsenter med egne merker så dagens lys. General Snus, Röda Lacket og Ljunglöfs Ettan var de aller største.

I dag er selve produksjonsprosessen noe annerledes enn den var på 1800-tallet. Tobakken blir tørket og malt, og deretter blandet med vann, salt, soda og aroma. Når prosessen er over har snusen blitt fermentert ved bruk av høy temperatur, før den pakkes. Hovedforskjellen i dag er at gjæringsprosessen tok et halvt år på 1800-tallet og at det ble brukt lokalprodusert tobakk. I dag blir tobakk fra forskjellige deler av verden brukt.